Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

spirant

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av spirare ‘ånde’

Betydning og bruk

språklyden frikativ (

Eksempel

‘f’ og ‘s’ er spiranter

spirantisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder spiranter;

Eksempel

en spirantisk lyd