Bokmålsordboka
frikativ 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en frikativ | frikativen | frikativer | frikativene |
Opphav
av latin fricare ‘gni’, av frikativ (2; jamfør friksjonBetydning og bruk
språklyd som uttales ved at luftstrømmen passerer en innsnevring i munnhulen og lager en vislelyd
Eksempel
- ‘s’ og ‘f’ er frikativer