Bokmålsordboka
friksjon
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en friksjon | friksjonen | friksjoner | friksjonene |
Opphav
av latin fricare ‘gni’Betydning og bruk
- i fysikk: kraft som virker mellom to flater og hindrer dem i å bevege seg fritt i forhold til hverandre
- i overført betydning: uoverensstemmelse (1), misstemning
Eksempel
- det oppstod friksjon mellom de tilsatte og ledelsen;
- et samarbeid uten friksjoner