Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

spaniel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, fra gammelfransk; opprinnelig ‘hund av spansk avstamning’

Betydning og bruk

hund med kort nese, langt hår og hengende ører

cocker spaniel

substantiv hankjønn

Uttale

kåkerspaˊniel eller kåkerspænˊniel

Opphav

fra engelsk ‘spansk hund til rugdejakt’; cocker avledet av woodcock ‘rugde’; jamfør spaniel

Betydning og bruk

liten, langøret hund med korte bein og bløt pels, brukt som jakt- og selskapshund