Bokmålsordboka
spaniel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en spaniel | spanielen | spanieler | spanielene |
Opphav
gjennom engelsk, fra gammelfransk; opprinnelig ‘hund av spansk avstamning’Betydning og bruk
hund med kort nese, langt hår og hengende ører