Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

solverv

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sólhvarf ‘solvending’

Betydning og bruk

hvert av de to døgnene i året da dagen er lengst (21. eller 22. juni) og kortest (21. eller 22. desember);

vintersolverv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

døgn i løpet av et år da dagen er kortest, 22. (eller 21.) desember;
motsatt sommersolverv;
jamfør solverv

solsnu

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sommersolverv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

døgn i løpet av et år da dagen er lengst, 21. (eller 22.) juni;
motsatt vintersolverv;
jamfør solverv

solvending

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tideverv

substantiv intetkjønn

Opphav

beslektet med norrønt hvarf ‘forsvinning, vending’, jamfør solverv; -verv

Betydning og bruk

  1. tidsskifte, tid da den historiske utviklingen tar en ny vending
    Eksempel
    • stå ved et tideverv
  2. Eksempel
    • et nytt tideverv har begynt