Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

snavl

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk, nederlandsk; samme opprinnelse som snabel

Betydning og bruk

snute, munn, skravl (

Eksempel

snavla hans gikk i ett kjør;
hold snavla!