Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

snakkesalig

adjektiv

Betydning og bruk

som er glad i å snakke

selvopptatt, sjølopptatt

adjektiv

Betydning og bruk

opptatt av seg selv

Eksempel

han begynte å bli lei av de selvopptatte kunstnerne;
hun var både snakkesalig og selvopptatt

pratmaker

substantiv hankjønn

Opphav

Betydning og bruk

snakkesalig person

pratsom

adjektiv

Betydning og bruk

som liker å prate, snakkesalig

skravlete, skravlet

adjektiv

Betydning og bruk

som er (svært) glad i å prate;

skvaldrebøtte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

snakkesalig person;

jamfør skvaldre (1)