Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

snabb

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør lavtysk snabbe ‘snabel, skospiss’

Betydning og bruk

liten (avskåret) bete eller ende;

jamfør pølsesnabb

snåve

verb

Opphav

beslektet med snabb

Betydning og bruk

uventet støte foten mot noe så en mister balansen;

Eksempel

han snåvet og falt

snåp

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt snápr ‘tåpe’ og svensk snabb ‘snar’

Betydning og bruk

rask (, 1), kvikk

Eksempel

være snåp og netthendt

snafse

verb

Opphav

beslektet med snabb

Betydning og bruk

spise grådig;

jafse, sluke (1)

pølsesnabb

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lite, avskåret stykke av pølse;

jamfør snabb