Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
5 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

skuffelse

substantiv hankjønn

Opphav

av skuffe (4 og -else

Betydning og bruk

  1. det at håp eller forventning ikke blir oppfylt
    Eksempel
    • være utsatt for skuffelser og motgang
  2. noe som skuffer en
    Eksempel
    • filmen var en stor skuffelse
Artikkelside

føle

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. undersøke ved berøring;
    Eksempel
    • føle varsomt over såret;
    • han følte med hånden under benken
  2. merke med sansene;
    Eksempel
    • solstrålene føles varme og gode mot huden;
    • føle smerte;
    • føle seg syk
  3. merke i sinnet;
    oppleve (2) i sitt indre
    Eksempel
    • føle seg snytt;
    • føle seg ensom;
    • hvordan føles det å ha blitt pappa?
    • føle et visst ansvar;
    • jeg føler på meg at det kommer til å hende noe

Faste uttrykk

  • føle for
    ha lyst til
  • føle med
    ha medfølelse med (noen)
  • føle på kroppen
    oppleve direkte, i praksis
  • føle seg fram
    prøve seg fram;
    famle seg framover
  • til å ta og føle på
    håndgripelig, konkret;
    tydelig, opplagt
    • skuffelsen var til å ta og føle på etter tapet
Artikkelside

bringe 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt bringa

Betydning og bruk

  1. fremste del av brystet på visse dyr
    Eksempel
    • skuddet traff bjørnen i bringa
  2. kroppsdel mellom hals og bukhule på menneske;
    Eksempel
    • være bred over bringa;
    • hjertet dunker hardt i bringa
  3. i overført betydning: hjerte (2), sinn (1)
    Eksempel
    • skuffelsen sved i bringa
  4. kjøtt fra brystet på dyr
    Eksempel
    • bruke bringe av oksekjøtt til kjøttgryter
  5. del av klesplagg som dekker brystet
    Eksempel
    • en bunadsskjorte med sølje på bringa
Artikkelside

til å ta og føle på

Betydning og bruk

håndgripelig, konkret;
tydelig, opplagt;
Se: føle
Eksempel
  • skuffelsen var til å ta og føle på etter tapet
Artikkelside

døyve

verb

Opphav

norrønt deyfa ‘gjøre døv’

Betydning og bruk

  1. gjøre svakere, mildere eller mindre;
    Eksempel
    • døyve sulten;
    • døyve sorgen;
    • døyve brannen;
    • de døyvet skuffelsen;
    • medikamenter som døyver smertene
    • brukt som adjektiv
      • rusen hadde en døyvende virkning
  2. gjøre uskarp
    Eksempel
    • døyve eggen på et våpen
  3. gjøre medgjørlig;
    Eksempel
    • ingen greide å døyve henne

Faste uttrykk

  • døyve ned
    dempe
    • døyve ned sansene
Artikkelside