Bokmålsordboka
skuffe 4
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skuffe | skuffer | skuffa | har skuffa | skuff! |
| skuffet | har skuffet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skuffa + substantiv | skuffa + substantiv | den/det skuffa + substantiv | skuffa + substantiv | skuffende |
| skuffet + substantiv | skuffet + substantiv | den/det skuffede + substantiv | skuffede + substantiv | |
| den/det skuffete + substantiv | skuffete + substantiv | |||
Opphav
lavtysk schoven ‘bedra’Betydning og bruk
ikke oppfylle, ikke svare til håp eller forventning
Eksempel
- han skuffer sjelden;
- bli skuffet over noe(n)