Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
24 treff
Bokmålsordboka
24
oppslagsord
skjold
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
skjold
(
2
II)
Betydning og bruk
større flekk
Eksempel
få røde
skjolder
i ansiktet
;
en ku med svarte
skjolder
Artikkelside
skjold
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skjǫldr
, opprinnelig ‘kløyvd trestykke’
Betydning og bruk
plate av tre, metall eller plast med håndtak på innsiden til å dekke seg med i strid
Eksempel
ta imot et hogg med
skjoldet
;
politiet hadde køller og skjold
beskyttelse, vern
Eksempel
være noens
skjold
og verge
våpenskjold
hvelvet dekke eller skall
Eksempel
Norge lå en gang under et
skjold
av is
;
skilpadder har skjold på rygggen
som etterledd i ord som
ryggskjold
Artikkelside
skjolde
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
lage eller sette
skjolder
(
1
I)
Faste uttrykk
skjolde seg
bli skjoldete
Artikkelside
skilt
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
samme opprinnelse som
skjold
(
2
II)
Betydning og bruk
plate eller tavle med opplysninger
eller
reklame
Eksempel
skiltet over døra til en forretning
som etterledd i ord som
reklameskilt
trafikkskilt
veiskilt
plate rundt nøkkelhull og dørhåndtak
Artikkelside
skjeldtile
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skjaldþili
;
av
norrønt
skjalda
‘dekke med skjold’ og
tile
Betydning og bruk
panel
(1)
innvendig i hus
(gulv i) loft
Artikkelside
skjeldre
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
skjold
(
2
II)
Betydning og bruk
fettlag på kjøtt, særlig på rein
;
spekk
Eksempel
skjeldret var to tommer tykt
Artikkelside
våpen
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vápn
Betydning og bruk
redskap
eller
innretning brukt i kamp, krig
eller
til jakt
Eksempel
børsa er et vanlig
våpen
;
en kniv kan være et farlig
våpen
;
tillatelse til å bære
våpen
;
gripe til
våpen
;
ha mange soldater under
våpen
som etterledd i
for eksempel
atomvåpen
jaktvåpen
kastevåpen
mordvåpen
skytevåpen
i overført betydning
:
ordet er det sterkeste
våpenet
hennes
(del av en)
forsvarsgren
, våpenart
Eksempel
fly
våpen
, ingeniør
våpen
emblem
,
skjold
(
2
II
, 3)
Eksempel
flå kommune har et bjørnehode i våpenet sitt
som etterledd i
for eksempel
byvåpen
kommunevåpen
riksvåpen
Faste uttrykk
legge ned våpnene
slutte å stride
strekke våpen
kapitulere
sjakkspilleren måtte strekke våpen etter et langt og velspilt parti
Artikkelside
skilling
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skillingr
,
trolig
fra
lavtysk
eller
gammelengelsk
;
kanskje
beslektet
med
skjold
(
2
II)
Betydning og bruk
tidligere nordisk myntenhet
Eksempel
fra 1816 gikk det 120 skilling på en spesidaler
pengestykke
Eksempel
tre blanke skillinger
penger
Eksempel
tjene noen
skillinger
;
bruke
skilling
Faste uttrykk
spare på skillingen og la daleren gå
være knipen i det små, men rundhåndet i det store
Artikkelside
krabbe
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
krabbi
Betydning og bruk
tibeint krepsdyr med bredt skjold
;
Brachyura
som etterledd i ord som
kongekrabbe
trollkrabbe
taskekrabbe
Faste uttrykk
mate krabbene
kaste opp på grunn av sjøsyke
Artikkelside
tyroksin
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
thyreos
‘stort, dørformet skjold’, av
thyra
‘dør’
Betydning og bruk
jodholdig
hormon
som utskilles av
skjoldbruskkjertelen
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100