Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
44 treff

Bokmålsordboka 44 oppslagsord

skjegg 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skegg, av skaga ‘rage fram’

Betydning og bruk

  1. hår på lepper, hake eller kinn på menneske
    Eksempel
    • le, smile i skjegget – le, smile lurt, underfundig
  2. hakehår på visse dyr
    Eksempel
    • bukkeskjegg
    • skjegglignende utvekst
      • torsken har skjegg
  3. lange og tette hår på plante

Faste uttrykk

  • få skjegg på haka
    bli voksen
  • med skjegget i postkassa
    være i en negativ situasjon en ikke kommer seg ut av;
    bli lurt
    • mange forbrukere sitter nå med skjegget i postkassa og en uønsket ekstraregning
  • mumle i skjegget
    tale lavt og utydelig
Artikkelside

skjegg 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skjegget mann
Artikkelside

mumle i skjegget

Betydning og bruk

tale utydelig;
Se: skjegg
Artikkelside

få skjegg på haka

Betydning og bruk

bli voksen;
Se: skjegg
Artikkelside

pavens skjegg

Betydning og bruk

noe som ikke eksisterer, eller er uvesentlig;
Se: pave
Eksempel
  • diskutere pavens skjegg
Artikkelside

amerikansk bison

Betydning og bruk

klauvdyr i slekta Bison med nesten svart forkropp og sidt skjegg som går fra haka og til forbeina;
Bison bison;
Se: bison
Artikkelside

stri 2, strid 2

adjektiv

Opphav

norrønt stríðr

Betydning og bruk

  1. om hår, gress eller lignende: som står rett opp eller ut;
    strittende
    Eksempel
    • ha stritt hår og skjegg
  2. om vær eller strøm i vann: hard, sterk
    Eksempel
    • vinden ble striere og striere
    • brukt som adverb:
      • elva gikk stri
  3. om menneske eller dyr: sta, umedgjørlig
    Eksempel
    • en stri og hard person
    • brukt som adverb:
      • stå stritt på sitt
  4. svært slitsom;
    Eksempel
    • en stri tørn
    • brukt som adverb:
      • ha det stritt
  5. Eksempel
    • stille strie krav

Faste uttrykk

  • i strie strømmer
    i stor mengde
    • ølet fløt i strie strømmer;
    • folk forlot landet i strie strømmer
Artikkelside

pave

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt páfi; av latin papa ‘far’

Betydning og bruk

  1. overhode for den romersk-katolske kirken
  2. egenmektig person;
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: person med en karakteristisk egenskap (som er nevnt i førsteleddet)
  4. mage i skalldyr, særlig i hummer, krabbe og kreps

Faste uttrykk

  • mer katolsk enn paven
    som går lenger i å forsvare et standpunkt enn den som først har hevdet det;
    som følger normer og regler i et gitt miljø i mye høyere grad enn det som kreves
  • pavens skjegg
    noe som ikke eksisterer, eller er uvesentlig;
    flisespikkeri
    • diskutere pavens skjegg
Artikkelside

nisse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk Nikolaos; kjæleform av mannsnavnet Nils

Betydning og bruk

  1. i nordisk folketro: overnaturlig vesen som holder til i nærheten av mennesker, særlig i uthusene på gårder, og tenkes som en liten, gråkledd mann med rød topplue og langt skjegg
    Eksempel
    • sette ut grøt til nissen
  2. nedsettende: tufs, tullebukk, fjompenisse
    Eksempel
    • din nisse!
    • dere er noen ordentlige nisser
  3. Eksempel
    • nissen kom med pakker til barna

Faste uttrykk

  • nissen på lasset
    noe uheldig eller unyttig som en vil komme bort fra, men ikke kan bli kvitt
Artikkelside

julenisse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(person utkledd som) gammel mann med hvitt skjegg og rød drakt som dukker opp i jula og gir gaver til barna

Faste uttrykk

  • tro på julenissen
    være naiv
Artikkelside
Side 1 av 5