Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

sjonglere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin joculari ‘spøke’

Betydning og bruk

  1. gjøre kunststykker ved å holde flere gjenstander i lufta på én gang
    Eksempel
    • sjonglere med fakler
  2. i overført betydning: behandle på en fri (og uforsvarlig) måte;
    Eksempel
    • sjonglere med tallene i et regnskap

sjonglering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sjonglering med flammefakler
  2. i overført betydning: det å ordne noe på en fri (og uforsvarlig) måte
    Eksempel
    • det blir mye sjonglering for å finne best mulig løsning

sjonglør

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig en fransk omvandrende sanger og spillemann

Betydning og bruk

person som kan sjonglere (1)

jugle

verb

Opphav

av engelsk juggle; beslektet med sjonglere

Betydning og bruk

stase ut på en smakløs måte
Eksempel
  • jugle seg til