Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

situert

adjektiv

Opphav

av middelalderlatin situare ‘legge, stille’; av foreldet situere

Betydning og bruk

som er slik eller slik stilt, særlig økonomisk

Eksempel

være godt situert

- velsituert

situasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin; jamfør situert

Betydning og bruk

tilstand som på et tidspunkt er framherskende;

stilling, tilstand, omstendighet

Eksempel

være i en vanskelig situasjon;
det oppstod mange komiske situasjoner;
den politiske situasjonen er ugrei for tiden;
beherske situasjonen;
være inne i situasjonen

Faste uttrykk

på høyde med situasjonen
i stand til å ha kontroll
politiet er på høyde med situasjonen;
hun følte seg ikke på høyde med situasjonen