Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

substantiv hankjønn

separaˊtor, i flertall separaˊtorer eller separatoˊrer

fra engelsk; jamfør separere

apparat eller maskin med sentrifuge til å skille to eller flere stoffer i en blanding, særlig apparat til å skille fløten fra melka

verb

fra latin

skille ut fra;
skille fra hverandre
Eksempel
- separere syklister fra annen trafikk
skille et stoff fra et annet i separator;
sentrifugere (1)
Eksempel
- separere melka
- brukt som adjektiv:
  separert melk
formelt oppheve samlivet mellom ektefeller før den endelige skilsmissen
Eksempel
- de skal separeres etter flere års ekteskap
- brukt som adjektiv:
  skilte og separerte kvinner

substantiv hankjønn

fra latin; jamfør -or

suffiks brukt til å lage substantiv for person, apparat, maskin osv. som handler eller fungerer slik som førsteleddet nevner;