Bokmålsordboka
sentrifugere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sentrifugere | sentrifugerer | sentrifugerte | har sentrifugert | sentrifuger! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sentrifugert + substantiv | sentrifugert + substantiv | den/det sentrifugerte + substantiv | sentrifugerte + substantiv | sentrifugerende |
Betydning og bruk
skille fra hverandre ved hjelp av sentrifuge, behandle i sentrifuge
Eksempel
- sentrifugere tøyet etter vask