Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
6 treff
Bokmålsordboka
6
oppslagsord
seilskute
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
seglskute
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
skip som drives fram med
seil
(
2
II
, 1)
;
seilskip
;
jamfør
skute
Artikkelside
teklipper
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
klipper
(
2
II)
Betydning og bruk
om eldre forhold: seilskute som seilte med te fra Kina til Vesten
Artikkelside
seilskip
,
seglskip
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
skip som drives fram med
seil
(
2
II
, 1)
;
seilskute
Artikkelside
forseil
,
forsegl
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
seil som henger fremst på seilbåt eller seilskute
;
jamfør
jager
(4)
og
spinnaker
Eksempel
et trekantet forseil
;
få opp et forseil
Artikkelside
fokk
1
I
substantiv
hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
nederlandsk
eller
lavtysk
, opprinnelig ‘trekker’
Betydning og bruk
på seilskute: nederste råseil på frammasten
på vanlig seilbåt: trekantet seil mellom masten og baugen
Artikkelside
jakt
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
nederlandsk
, av
jachtschip
‘hurtig seiler’
;
beslektet
med
jage
Betydning og bruk
enmastet,
plattgattet
seilskute med
gaffelrigg
og ofte
skværseil
Artikkelside