Bokmålsordboka
jakt 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en jakt | jakten | jakter | jaktene |
| hunkjønn | ei/en jakt | jakta | ||
Opphav
fra nederlandsk , av jachtschip ‘hurtig seiler’; beslektet med jageBetydning og bruk
enmastet, plattgattet seilskute med gaffelrigg og ofte skværsegl