Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

ruve 2

verb

Betydning og bruk

virke stor

Eksempel

han ruvde godt i den svære pelsen;
fjella ruver i bakgrunnen

ruve 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rúfa

Betydning og bruk

kneise

verb

Opphav

jamfør norrønt kneikja ‘bøye bakover’ og kneik

Betydning og bruk

være rank
Eksempel
- hun kneiste i høysetet
om byggverk, fjell og lignende: rage i været;
ruve
Eksempel
- kirken kneiste oppe på bakken;
- over bygda kneiser høye fjell
- brukt som adjektiv:
  en kneisende fjellkjede

Faste uttrykk

kneise med nakken
være overlegen

trone 2

verb

Betydning og bruk

sitte og ruve, dominere

Eksempel

han tronet ved enden av bordet;
fjellet troner over dalen