Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

rutte

verb

Opphav

fra lavtysk ‘røve, plyndre’; opprinnelig ‘sløse’

Faste uttrykk

ha/få å rutte med
disponere, kunne bruke (ressurser, penger eller lignende)
han har ikke mye å rutte med for tiden;
de vil få mer å rutte med

ha/få å rutte med

Betydning og bruk

disponere, kunne bruke (ressurser, penger eller lignende);

Eksempel

han har ikke mye å rutte med for tiden;
de vil få mer å rutte med

trygde

verb

Betydning og bruk

brukt som adjektiv:
- en trygdet person
brukt som substantiv:
- de trygdede skal få mer å rutte med