Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

rutte

verb

Opphav

fra lavtysk ‘røve, plyndre’; egentlig ‘sløse’

Faste uttrykk

ha, få å rutte med
disponere, kunne bruke (ressurser, penger)

ha, få å rutte med

Betydning og bruk

disponere, kunne bruke (ressurser, penger);