Bokmålsordboka
trygd
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en trygd | trygden | trygder | trygdene |
| hunkjønn | ei/en trygd | trygda | ||
Opphav
norrønt trygð ‘troskap, sikkerhet’, av tryggBetydning og bruk
- offentlig stønadsordning som gir økonomisk tilskudd ved sykdom, arbeidsledighet, oppnådd alder eller i andre tilfeller;
- som etterledd i ord som
- alderstrygd
- barnetrygd
- uføretrygd
- økonomisk tilskudd fra trygd (1)
Eksempel
- få utbetalt trygd;
- leve på om trygd;
- kombinere arbeid og trygd
- sikker forvaring;sikkerhet
Eksempel
- ha trygd for noe