Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

substantiv hankjønn

fra latin, av ruere ‘falle i grus’

(rest av) sammenstyrtet byggverk
Eksempel
- ruinene av en steinkirke;
- de ble begravet i ruinene
ødeleggelse, undergang (1)
Eksempel
- økonomisk ruin

i ruiner
i en tilstand av ødeleggelse;
i grus
byen lå i ruiner;
hjemmet deres ble lagt i ruiner under angrepet;
hele livet ligger i ruiner

i en tilstand av ødeleggelse;

Sjå: ruin

substantiv hankjønn

av lavtysk hanerei, hanreyge ‘kastrert hane med avskårne sporer festet i kammen’, av rein; jamfør nederlandsk ruin ‘kastrert hest’

ektemann som kona har vært utro mot

substantiv hankjønn eller hunkjønn

førsteleddet fra latin, av rudus ‘grus, ruin’

plante som vokser på avfallsplasser, på grusete steder eller lignende

verb

jamfør ruin

ødelegge, skade
Eksempel
- saken har nesten ruinert kommunens omdømme
- brukt som adjektiv:
  ruinerte slektsbånd
ødelegge økonomisk;
gjøre fattig
Eksempel
- mange ble ruinert etter børskrakket

substantiv hankjønn

av latin hiare ‘gape’

i språkvitenskap: sammenstøt av to vokaler som ikke danner diftong
Eksempel
- hiatus har vi i ord som ‘koffein’ og ‘ruin’
i metrikk: sammenstøt av et ords endevokal og neste ords begynnelsesvokal
Eksempel
- i ‘slå åkeren’ finner vi hiatus