Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

RIB, ribb

substantiv hankjønn

Opphav

forkorting av engelsk rigid-hulled inflatable boat

Betydning og bruk

liten, oppblåsbar båt (1) med stivt skrog (2)

ribbe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

brystside av slakt, særlig gris;
ribbein
Eksempel
- spise ribbe til middag
opphøyd kant eller stripe
Eksempel
- en genser med ribber
(vannrett) list eller stang, sprosse;
jamfør ribbevegg
Eksempel
- ribbene i en gymsal