Bokmålsordboka
ribbe 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ribbe | ribben | ribber | ribbene |
| hunkjønn | ei/en ribbe | ribba | ||
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
- brystside av slakt, særlig gris
Eksempel
- spise ribbe til middag
- opphøyd kant, stripe
Eksempel
- en genser med ribber
- (vannrett) list eller stang, sprosse;jamfør ribbevegg
Eksempel
- ribbene i en gymsal,