Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

retusjere

verb

Opphav

fra fransk, av re- og toucher ‘berøre’

Betydning og bruk

etterbehandle og fjerne småfeil på eller finpusse bilde eller kunstverk
Eksempel
  • retusjere et fotografi

retusj

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør retusjere

Betydning og bruk

det å retusjere;
avsluttende behandling;

retusjør

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som arbeider med å retusjere