Bokmålsordboka
retusjere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å retusjere | retusjerer | retusjerte | har retusjert | retusjer! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
retusjert + substantiv | retusjert + substantiv | den/det retusjerte + substantiv | retusjerte + substantiv | retusjerende |
Opphav
fra fransk, av re- og toucher ‘berøre’Betydning og bruk
etterbehandle og fjerne småfeil på eller finpusse bilde eller kunstverk
Eksempel
- retusjere et fotografi