Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

retusjere

verb

Opphav

fra fransk, av re- og toucher ‘berøre’

Betydning og bruk

etterbehandle og fjerne småfeil på eller finpusse bilde eller kunstverk

Eksempel

retusjere et fotografi

retusj

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør retusjere

Betydning og bruk

det å retusjere;

avsluttende behandling;