Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

relikt 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av relinquere ‘etterlate’

Betydning og bruk

rest av noe som før har vært tallrikt eller utbredt, for eksempel plante eller dyr som ellers er utdødd

relikt 2

adjektiv

Opphav

jamfør relikt (1

Betydning og bruk

som lever igjen som rest av eldre og tidligere mer utbredte arter eller fenomener
Eksempel
  • bestander av relikt laks;
  • relikte språkelementer

reliktflora

substantiv hankjønn

Opphav

av relikt (1 og flora

Betydning og bruk

plantearter innenfor et avgrenset område som i dag forekommer som rester fra tidligere tider

reliktområde

substantiv intetkjønn

Opphav

av relikt (1

Betydning og bruk

område der rester av noe eldre har overlevd
Eksempel
  • et reliktområde for eldre tradisjoner

reliktfauna

substantiv hankjønn

Opphav

av relikt (1 og fauna

Betydning og bruk

dyrearter innenfor et avgrenset område som i dag forekommer som rester fra tidligere tider

relikvie

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; se relikt (1

Betydning og bruk

  1. levning av en helgen eller en ting som (en tror) har tilhørt en helgen
  2. dyrebar gjenstand