Bokmålsordboka
relikt 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et relikt | reliktet | reliktrelikter | reliktareliktene |
Opphav
fra latin av relinquere ‘etterlate’Betydning og bruk
isolert rest av planter eller dyr som ellers er utdødd;
rest fra en tidligere periodes kultur