Bokmålsordboka
relikt 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et relikt | reliktet | reliktrelikter | reliktareliktene |
Opphav
fra latin, av relinquere ‘etterlate’Betydning og bruk
rest av noe som før har vært tallrikt eller utbredt, for eksempel plante eller dyr som ellers er utdødd