Avansert søk

321 treff

Bokmålsordboka 321 oppslagsord

redskap

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra lavtysk, opphavlig ‘det en har rede’; jamfør norrønt reiðskapr ‘kamputstyr’

Betydning og bruk

  1. verktøy, utstyr til et spesielt arbeid
    Eksempel
    • et godt redskap er viktig for arbeidet;
    • ha mange redskaper i verktøykassa
  2. middel som brukes for å oppnå noe
    Eksempel
    • bruke sosiale medier som politisk redskap
  3. person som lar seg bruke av noen
    Eksempel
    • være et redskap i makthavernes hender

steinalder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i bestemt form entall: tidsperiode da det var vanlig å bruke stein til redskap og våpen;
    til forskjell fra bronsealder og jernalder
  2. i overført betydning: svært gammeldags tilstand eller tankegang
    Eksempel
    • befinne seg i steinalderen

zombie

substantiv hankjønn

Uttale

såmˊbi

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. i voodoo: person som gjennom magi er gjort til et viljeløst redskap for en trollmann
  2. Eksempel
    • en skrekkfilm med zombier
  3. i overført betydning: unormalt sløv person
    Eksempel
    • pasientene går rundt som neddopede zombier

våpen

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vápn

Betydning og bruk

  1. redskap eller innretning brukt i blant annet krig eller jakt for å skade eller drepe mennesker eller dyr, eller gjøre skade på infrastruktur
    Eksempel
    • børsa er et vanlig våpen;
    • en kniv kan være et farlig våpen;
    • tillatelse til å bære våpen;
    • gripe til våpen;
    • benytte kjernefysiske våpen;
    • senke våpenet;
    • rette våpenet mot noen;
    • stå med våpen i hånden;
    • bruke en pinne som våpen
  2. i overført betydning: noe en bruker for å vinne fram eller overliste en motpart
    Eksempel
    • ordet er det sterkeste våpenet hennes;
    • forsvareren har et hemmelig våpen for å få frikjent klienten sin;
    • optimisme er et godt våpen i møte med livsvarig sykdom
  3. Eksempel
    • Flå kommune har et bjørnehode i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • legge ned våpnene
    slutte å stride
  • strekke våpen
    kapitulere
    • sjakkspilleren måtte strekke våpen etter et langt og velspilt parti
  • trekke våpen
    true noen med våpen, som oftest pistol
    • politiet ble nødt til å trekke våpen mot en person som oppførte seg truende

vekt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vekt; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. kraft som et legeme virker på et underlag med;
    Eksempel
    • gå ned i vekt;
    • selge fisk etter vekt;
    • bære vekten av noe;
    • legge vekten sin oppå noe;
    • fordele vekten på begge sider av båten;
    • flytte vekten over på det andre beinet
  2. i overført betydning: følelsesmessig byrde;
    Eksempel
    • segne under vekten av ansvaret;
    • kjenne vekten av noens giftige blikk
  3. Eksempel
    • bruke titallssystemet i mål og vekt
  4. så mye av en vare som en veier på én gang
    Eksempel
    • betale hundre kroner vekten for tørrfisk
  5. redskap eller instrument til å veie med
    Eksempel
    • gå på vekta;
    • veie noe på vekta
  6. gjenstand med en viss vekt, brukt til å trene kroppsstyrke med;
    Eksempel
    • trene med vekter;
    • løfte vekter
  7. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Vekten (mellom 24. september og 23. oktober)
    Eksempel
    • hun er vekt
  8. i idrett: vektklasse i visse idretter, særlig kampidretter

Faste uttrykk

  • i løs vekt
    om vare: som ikke er pakket og veid på forhånd
    • kjøpe godteri i løs vekt;
    • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt;
    gi stor betydning
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
    • det legges stor vekt på stil og eleganse;
    • komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring

vendehake

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør hake (2

Betydning og bruk

redskap til å snu eller løsne tømmerstokker med

vender 1

substantiv hankjønn

Opphav

av vende (2

Betydning og bruk

apparat eller redskap til å vende eller skifte noe med

hurtigkobling, hurtigkopling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

enhet på redskap, rør eller lignende som gjør at en raskt kan koble noe sammen

snøskuffe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

redskap til å få bort snø med;

snøfreser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

motordrevet redskap til å kaste snø til side fra vei eller lignende med