Avansert søk

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

raring

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

merkelig person;

særling, original (, 2)

skrue

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

(mindre) bolt med hode og gjenger
Eksempel
- feste noe med skruer
raring, original (1, 2)
Eksempel
- en underlig skrue

Faste uttrykk

ha en skrue løs
være litt skrullete

særing

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sær (2) person;

raring, særling

Eksempel

han er en særing som liker å være for seg selv

særling

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

raring, særing;

-ing 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -ingr, -ingi

Betydning og bruk

suffiks i substantiv dannet av adjektiv, for eksempel i karakteriserende personbetegnelser;
i ord som kloking, raring og riking
suffiks brukt i innbyggernavn;
i ord som telemarking og vossing
suffiks i betegnelse for gjenstander;
i ord som tohjuling
suffiks i betegnelse for dyr;
i ord som enhjørning og åring (2

jommen

adverb

Opphav

jamfør jammen; sammentrukket av jo (så) menn

Betydning og bruk

brukt for å forsterke et utsagn

Eksempel

nei, jeg vil ikke. Jommen skal du;
jommen er du en raring

snåling

substantiv hankjønn

Opphav

Betydning og bruk