Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

ranke 4

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • ranke ryggen;
  • han ranket seg

ranke 5

verb

Opphav

av ranke (1

Betydning og bruk

vokse og slynge seg i ranker

ranke 6

verb

Uttale

rænˋgke

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

plassere på rankingliste;
rangere
Eksempel
  • hun er ranket som verdens beste kvinnelige utforkjører

ranke 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. klatrende, krypende eller slyngende stengel
  2. ornament formet som en ranke (1, 1)

ranke 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lang og smal, opphøyd rad av noe;
rad av planter
Eksempel
  • legge komposten ut i ranker;
  • ranker av vindruer

ranke 3

substantiv ubøyelig

Opphav

av rank

Faste uttrykk

  • ride ranke
    om barn: ri på kneet

rank

adjektiv

Opphav

trolig fra lavtysk eller nederlandsk; samme opprinnelse som rak (2

Betydning og bruk

  1. rett, rak;
    rettvokst
    Eksempel
    • en rank skikkelse;
    • ranke trestammer
  2. om båt: høy og smal slik at den lett kan kantre;

ride ranke

Betydning og bruk

om barn: ri på kneet;
Se: ranke

ranking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

rænˊgking

Opphav

fra engelsk; jamfør ranke (6

Betydning og bruk

oppstilling av rangorden eller rekkefølge

akantusranke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • et skrin med forgylte akantusranker;
  • senbarokkens akantusranker