Avansert søk

103 treff

Bokmålsordboka 103 oppslagsord

psykisk

adjektiv

Uttale

syˊkisk eller  psyˊkisk

Betydning og bruk

som gjelder sjelelivet;
til forskjell fra fysisk (4)
Eksempel
  • han var helt knekt, både fysisk og psykisk;
  • hun har vært utsatt for et sterkt psykisk press;
  • de har psykiske lidelser

nedsatt funksjonsevne

Betydning og bruk

varig nedsatt evne til å fungere (2) fysisk, psykisk eller sosialt på grunn av nedsatt fysisk eller kognitiv funksjon;

bipolar lidelse

Betydning og bruk

psykisk lidelse der pasienten veksler mellom å være depressiv og oppstemt;

komme/være på knærne

Betydning og bruk

bli eller være svært dårlig stilt økonomisk eller psykisk;
Se: kne
Eksempel
  • hun kom på knærne og ønsket hjelp;
  • bransjen er helt på knærne

selvpisking, sjølpisking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å piske seg selv;
det å plage eller straffe seg selv fysisk eller psykisk

selvplager, sjølplager

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som plager seg selv fysisk eller psykisk;

mutisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tilstand med manglende tale til tross for taleevne og språkforståelse

Faste uttrykk

  • selektiv mutisme
    psykisk tilstand hos en person som fører til at hen ikke snakker i enkelte sosiale situasjoner til tross for normale språkferdigheter

funksjonsevne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

evne til å fungere etter formål og forventninger;
evne til å arbeide, bruke kroppen eller leve på vanlig måte

Faste uttrykk

  • nedsatt funksjonsevne
    varig nedsatt evne til å fungere (2) fysisk, psykisk eller sosialt på grunn av nedsatt fysisk eller kognitiv funksjon;
    funksjonsnedsettelse

bipolar

adjektiv

Opphav

av bi- (2 og polar

Betydning og bruk

  1. som fins i begge polarområdene
    Eksempel
    • bipolare arter
  2. med to motsetninger
    Eksempel
    • i en bipolar verden
  3. Eksempel
    • han er bipolar

Faste uttrykk

  • bipolar lidelse
    psykisk lidelse der pasienten veksler mellom å være depressiv og oppstemt

vrak 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk eller nederlandsk; beslektet med norrønt rek ‘drivgods’

Betydning og bruk

  1. (skrog av) totalhavarert fartøy;
    Eksempel
    • forurensende vrak langs norskekysten
  2. gjenstand som er skadd eller ødelagt og ikke kan brukes
    Eksempel
    • flyet ble totalt vrak;
    • kjøre bort vraket av bilen
  3. person som er fysisk eller psykisk nedbrutt
    Eksempel
    • et fordrukkent vrak;
    • kjenne seg som et vrak

Faste uttrykk

  • kaste/slå vrak på
    forkaste;
    vrake (1)
    • kaste vrak på tradisjonene;
    • de ville ikke slå vrak på sine idealer