Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

preseptor

substantiv hankjønn

Uttale

presepˊtor, i flertall presepˊtorer eller preseptoˊrer

Opphav

av latin praecipere ‘foreskrive, undervise’

Betydning og bruk

om eldre forhold: privatlærer