Bokmålsordboka
preseptor
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en preseptor | preseptoren | preseptorer | preseptorene |
Uttale
presepˊtor, i flertall presepˊtorer; preseptoˊrerOpphav
av latin praecipere ‘foreskrive, undervise’Betydning og bruk
om eldre forhold: privatlærer