Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’;

substantiv intetkjønn

av latin (tempus) praesens ‘nåværende (tid)'

verbalform som vanligvis uttrykker nåtid eller det som alltid gjelder, for eksempel ‘jeg går nå’, ‘jeg går ut hver dag’, ‘jorda går rundt sola’
brukt om framtid, for eksempel ‘vi reiser i morgen’

historisk presens
presens brukt om handling eller tilstand i fortiden, for eksempel ‘da vi endelig er framme, oppdager vi at vi har glemt nøkkelen’
presens futurum
verbalform brukt til å uttrykke en framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kommer til å reise i morgen’
presens futurum perfektum
verbalform som angir at noe er avsluttet eller foregår før et tidspunkt i framtiden, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og perfektum av hovedverbet med hjelpeverbene ‘ha’ eller ‘være’, for eksempel ‘vi vil være reist’, ‘vi skal ha reist’
presens partisipp
- infinitt (2, 2) verbalform med endelsen ‘-ende’ som viser at handlingen foregår samtidig med det finitte (2 verbet i setningen, for eksempel ‘han kom gående’
- brukt som adjektiv, for eksempel ‘sovende’ i ‘en sovende person’
presens perfektum
verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’

substantiv intetkjønn

fra latin, av supinus, opprinnelig ‘bøyd bakover’

i latin: bøyingsform av verbet, brukt til å uttrykke formål eller hensyn
i norsk: verbalform som sammen med hjelpeverbet ‘ha’ blir brukt til å lage de sammensatte temporaene presens perfektum og preteritum perfektum, og som har samme form som nøytrum av perfektum partisipp
Eksempel
- i setningen ‘hun har ødelagt sykkelen’ er ‘ødelagt’ supinum