Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
9 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

pomp 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra gresk pompe ‘opptog’

Faste uttrykk

  • pomp og prakt
    overdådig stas
    • de ble feiret med pomp og prakt;
    • en seremoni uten pomp og prakt
Artikkelside

pomp 2

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med pamp ‘tjukkas’

Betydning og bruk

  1. særlig i barnespråk: ende (1, 2), rumpe
  2. humørløs, treg, tung person;
    jamfør surpomp
Artikkelside

prakt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

storslått og overveldende framtoning;
herlighet, pryd
Eksempel
  • slottet lå foran oss i all sin prakt;
  • utfolde en fyrstelig prakt

Faste uttrykk

  • pomp og prakt
    overdådig stas
    • de ble feiret med pomp og prakt;
    • en seremoni uten pomp og prakt
Artikkelside

surpomp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sur person;
Artikkelside

pomp og prakt

Betydning og bruk

overdådig stas;
Se: pomp, prakt
Eksempel
  • de ble feiret med pomp og prakt;
  • en seremoni uten pomp og prakt
Artikkelside

tverrpomp

substantiv hankjønn

Opphav

av pomp (2

Betydning og bruk

tverr og vanskelig person
Artikkelside

pompong

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk pompon ‘stas, pynt’; jamfør pomp (1

Betydning og bruk

pyntedusk på militære hodeplagg, møbler og annet
Eksempel
  • en pute med pomponger
Artikkelside

pompøs

adjektiv

Opphav

av fransk pompeux; jamfør pomp (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • pompøs åpningsseremoni under olympiaden
  2. Eksempel
    • språket i boka er litt for pompøst
Artikkelside

pompete, pompet

adjektiv

Opphav

av pomp (2

Betydning og bruk

humørløs, sur, treg
Artikkelside