plass
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt plaz, gjennom lavtysk, fra latin platea ‘åpen plass, gate’; beslektet med plateBetydning og bruk
- åpent område i by, omgitt av bygninger og ofte med benker, beplantning og lignende
Eksempel
- en by med mange plasser og torg
- større, åpent område som blir brukt til et spesielt formål
- som etterledd i ord som
- avfallsplass
- flyplass
- idrettsplass
- sted der det foregår en bestemt virksomhet
- som etterledd i ord som
- arbeidsplass
- fiskeplass
- kontorplass
- sted, lokalitet (1);
Eksempel
- komme til en ny plass;
- det er mange fine plasser i Finnmark
- om eldre forhold: husmannsplass
- avgrenset sted der en kan sitte, stå eller ligge
Eksempel
- det var bare noen få plasser ledige da forestillingen begynte;
- bussen var fylt til siste plass
- sted der noen hører til eller skal være
Eksempel
- få plass på sykehjemmet;
- ha fast plass på laget
- volum eller areal som trengs eller kan fylles;
Eksempel
- ha god plass;
- nå er det ikke plass til flere;
- gi plass for avstigning!
- posisjon, rang;plassering
Eksempel
- ha en framskutt plass i partiet;
- komme på andre plass
Faste uttrykk
- falle på plassordne seg;
bli klar- hvis alt faller på plass, kan bygget stå ferdig om et år
- sette på plass
- irettesette noen;
snakke noen til rette- hun våget å sette dem på plass
- gjøre det klart hvordan ting skal være
- dommen skal sette tingene på plass
- ta plasssette seg;
stille seg opp - være på sin plassvære passende, relevant eller lignende
- beklagelsen er på sin plass