Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

personifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av personifisere

Betydning og bruk

  1. personliggjøring, legemliggjøring
    Eksempel
    • han er personifikasjonen av latskap
  2. det å framstille noe livløst eller abstrakt med menneskelige egenskaper
    Eksempel
    • ‘et smilende landskap’ er en personifikasjon

justitia

substantiv ubøyelig

Uttale

justiˊsia; justiˊtsia

Opphav

fra latin; etter navnet til romersk rettferdighetsgudinne

Betydning og bruk

(personifikasjon av) rettferdighet, rett

demon

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘gud, ånd’

Betydning og bruk

  1. ond ånd;
    Eksempel
    • drive ut demoner;
    • monstre og demoner;
    • høre skrikene fra demoner og fortapte sjeler
  2. (personifikasjon av) negativ egenskap, negativt minne eller lignende
    Eksempel
    • demonene i hodet;
    • vi har alle våre demoner;
    • konfrontere demonene sine
  3. lavere guddom;
    ånd
    Eksempel
    • en overmenneskelig demon som er verken god eller ond