Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

mentor

substantiv hankjønn

Uttale

menˊtor, i flertall menˊtorer eller mentoˊrer

Opphav

etter gresk Mentor, navnet på Odyssevs’ venn, som var rådgiver for hans sønn

Betydning og bruk

(eldre og) erfaren person som underviser, rettleder og gir råd;
Artikkelside

mentorrolle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

funksjon som mentor
Eksempel
  • ta på seg en mentorrolle for de yngre
Artikkelside

adept

substantiv hankjønn

Uttale

adepˊt

Opphav

av latin adeptus ‘som har oppnådd’

Betydning og bruk

  1. person som er innvidd i en hemmelig orden (4) eller sjelden vitenskap
  2. i middelalderen: alkymist
  3. allviter, selvoppnevnt ekspert
  4. Eksempel
    • mentor og adept møtes ofte
Artikkelside