Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

manøver

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk manœuvre; fra latin, av manus ‘hånd’ og opera ‘arbeid’

Betydning og bruk

  1. bevegelse for å endre fart eller kurs på fartøy eller kjøretøy
    Eksempel
    • gjøre en manøver for å unngå kollisjon
  2. bevegelse en militærstyrke gjør for å nå et visst mål
  3. inngrep i en situasjon til egen fordel;
    Eksempel
    • en taktisk manøver

dyktig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; beslektet med duge

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en dyktig idrettsutøver;
    • være dyktig og arbeidsvillig
    • brukt som adverb
      • manøveren var dyktig gjennomført
  2. i stand til, før (1
  3. brukt som adverb: veldig (2), svært
    Eksempel
    • bli dyktig sliten