Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
6 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

makthaver

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har politisk makt;
i bestemt form flertall: myndighetene
Artikkelside

styresmakt, styremakt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

regjerende eller administrerende myndighet;
Eksempel
  • styresmaktene i Norge;
  • vende seg til styresmaktene;
  • det var stort engasjement fra lokale styresmakter og næringslivet
Artikkelside

dynast

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk; jamfør dynasti

Betydning og bruk

Artikkelside

diktator

substantiv hankjønn

Uttale

diktaˊtor, i flertall diktatoˊrer eller  diktaˊtorer

Opphav

fra latin ‘den som dikterer, befaler’; jamfør diktere

Betydning og bruk

  1. statsleder med uinnskrenket styringsmakt;
    øverste makthaver i et diktatur (2)
  2. person som stadig tvinger gjennom sin egen vilje;
Artikkelside

overherre

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

øverste styrer;
Artikkelside

-haver

substantiv hankjønn

Opphav

eldre form av ha (2; av have

Betydning og bruk

etterledd brukt for å betegne person som eier, har eller utøver noe som førsteleddet uttrykker;
Artikkelside