Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

magnet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; fra gresk (lithos) magnetis ‘(stein) fra Magnesia’

Betydning og bruk

  1. stykke av magnetisk materiale som trekker til seg jern og andre metaller
    Eksempel
    • magneten trekker til seg spikre;
    • hun fester en huskelapp på kjøleskapdøra med en magnet
  2. i overført betydning: noe som er tillokkende
    Eksempel
    • vannpytter virker som en magnet på unger;
    • lakseførende elver er en magnet på sportsfiskere
  3. apparat som produserer strøm til tennplugger i forbrenningsmotorer

magnetisk levitasjon

Betydning og bruk

heving av en gjenstand ved hjelp av magneter;

levitasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin livare ‘gjøre lett, løfte’

Betydning og bruk

det at en person eller gjenstand tilsynelatende bringes til å sveve i lufta (særlig ved okkulte seanser eller lignende)

Faste uttrykk

  • magnetisk levitasjon
    heving av en gjenstand ved hjelp av magneter

magnetisk

adjektiv

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. som har magnetisme (1);
    som gjelder magneter og magnetisme
    Eksempel
    • magnetisk jernmalm
  2. i overført betydning: dragende, uimotståelig
    Eksempel
    • et magnetisk blikk

Faste uttrykk

  • magnetisk felt
    område der det virker magnetiske krefter
  • magnetisk pol
    sted nær den geografiske sørpolen eller nordpolen der magnetfeltet går vinkelrett ned mot jordoverflaten og en kompassnål vil svinge fritt