Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

lue 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tilnavn lúfa ‘tett, kraftig hår’

Betydning og bruk

hodeplagg av mykt materiale uten brem, med eller uten skygge;

Faste uttrykk

  • stå med lua i hånden
    være tilbakeholden; være i en situasjon der en ikke kan kreve noe
  • trekke lua nedover ørene
    ikke ville ta imot impulser utenfra;
    jamfør nisselue

lue 2, loge 1

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk lue, norrønt logi; beslektet med lys (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • byen gikk opp i luer

Faste uttrykk

  • i lys lue
    i flammer;
    i brann
    • båten stod i lys lue