Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv hankjønn

jamfør norrønt kveljari ‘pinar, plagar’; av kvele

person eller dyr som dreper ved å kvele offeret sitt

verb

norrønt kvelja ‘pine, plage’

drepe ved å stanse lufttilførselen til lungene
Eksempel
- bli kvelt av røyk;
- den drepte var kvalt med et skjerf
slokke eller hindre fra å vokse ved å stanse lufttilførsel
Eksempel
- kvele ilden med et teppe;
- denne planten kveler annen vegetasjon
i overført betydning: dempe, undertrykke følelser eller ansiktsuttrykk
Eksempel
- kvele en gjesp;
- han prøvde å kvele latteren
i overført betydning: holde noen nede;
hindre noen i å utfolde seg
Eksempel
- kvele all opposisjon

kvele i fødselen
hindre fra først av
forsøket ble kvalt i fødselen
kvele motoren
gi motoren for lite luft i forhold til drivstoffgassen slik at den stanser