Bokmålsordboka
kveler
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kveler | kveleren | kvelere | kvelerne |
Opphav
jamfør norrønt kveljari ‘pinar, plagar’; av kveleBetydning og bruk
person eller dyr som dreper ved å kvele offeret sitt