Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

kvekke 1

verb

Opphav

jamfør norrønt preteritum hvakk

Betydning og bruk

fare sammen;
støkke, skvette
Eksempel
  • det kvakk i meg;
  • han kvekker til;
  • hun kvakk da det banket på døra

kvekke 2

verb

Betydning og bruk

få til å kvekke (1;
skremme
Eksempel
  • han kvekte meg

kvekke 3

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. særlig om frosk eller and: gi fra seg en serie enstonige lyder;
    jamfør kvekk (4
    Eksempel
    • froskene kvekker nede ved tjernet
  2. om person: snakke med støtvis og enstonig stemme
    Eksempel
    • jo da, kvekket bestefaren

kvekk 3

adverb

Opphav

trolig av kvekke (1

Betydning og bruk

fullstendig, helt
Eksempel
  • slå seg kvekk i hjel;
  • le seg kvekk i hjel;
  • slå hverandre kvekk fordervet

kvekk 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt hvekkr ‘knep’; av kvekke (1

Betydning og bruk

plutselig skrekk;
Eksempel
  • det gav en kvekk i meg

kvekk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av kvekke (3

Betydning og bruk

  1. lyd fra frosk eller and
  2. (kort og tonløs) lyd;
    kort (innholdsløs) ytring;
    Eksempel
    • jeg har ikke hørt et kvekk fra dem;
    • før hun fikk sagt et kvekk, hadde de løpt sin vei

Faste uttrykk

  • ikke et kvekk
    ikke et ord;
    ikke noe
    • de skjønte ikke et kvekk;
    • dette sier meg ikke et kvekk

støkke 1

verb

Opphav

norrønt støkkva ‘skvette, fare av sted’

Betydning og bruk

fare sammen i redsel, skvette, kvekke
Eksempel
  • jeg stokk da jeg fikk se dem;
  • det stokk i henne