Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

kvakksalver

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; nederlandsk ‘person som tukler med salver’

Betydning og bruk

  1. person som driver ulovlig legevirksomhet uten autorisasjon
  2. person som fusker i et fag, særlig i et håndverk

kvakker

substantiv hankjønn

Opphav

av svensk kvackare

Betydning og bruk

ufaglært person, særlig håndverker, som gir seg ut for å være faglært;

forkvakle

verb

Opphav

av tysk verquackeln; beslektet med kvakksalver

Betydning og bruk

Eksempel
  • forkvakle livet sitt
  • brukt som adjektiv
    • ha et forkvaklet syn på noe;
    • et forkvaklet følelsesliv