Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kuleflate

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

overflate på en kule (1, 1)

belte

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt belti; av latin balteus, balteum ‘sverdreim’

Betydning og bruk

  1. reim av tøy, lær eller metall;
    Eksempel
    • et belte om livet
  2. bånd med festeanordning til å sikre passasjerer i transportmiddel;
  3. midtre, smal del av menneskekroppen;
  4. beltelignende del av et område eller en overflate
    Eksempel
    • et belte av snø;
    • et belte av barskog
  5. Eksempel
    • det varme beltet
  6. i matematikk: del av kuleflate som avgrenses av to parallelle plan
  7. bånd (av gummi- eller stålledd) som ulike typer kjøretøy går på;
  8. i orientalsk kampsport: tegn på dyktighetsnivå
    Eksempel
    • ha blått belte i judo

Faste uttrykk

  • ha svart belte i
    1. ha nådd et høyt nivå i (en viss kampsport)
    2. i overført betydning, ironisk: være spesielt flink til
      • han har svart belte i shopping
  • slag under beltet
    1. i boksing: ulovlig slag mot punkt under midjen
    2. i overført betydning: utillatelig angrepsmetode
  • stramme/spenne inn beltet
    leve mer nøysomt
    • nedgangstiden førte til at mange måtte stramme inn beltet;
    • kommunen har strammet beltet i det nye budsjettet;
    • økonomien krever at landet spenner inn beltet

storsirkel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sirkel på en kuleflate med samme sentrum som kula

kalott

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk , diminutiv av cale, beslektet med écale ‘belg, skall’; opprinnelig germansk

Betydning og bruk

  1. rund, tettsittende lue uten brem
  2. noe som ligner en kalott (1);
    del av kuleflate